Skjult tilflukt
Skjult blant de mektige klippeveggene i Lysefjorden ligger et sted så bortgjemt, så gjennomsyret av sagn, at mange passerer uten å ane dets eksistens. Men de som vet hvor de skal se – de som tør å styre båten tett inn mot fjordens venstre kant – kan få et glimt av en smal, taggete sprekk i fjellet.
Dette er Fantahålå.
En glemt åpning i fjellet
Inngangen er nesten usynlig fra havet, skjult inne i en liten vik omgitt av bratte fjellvegger. Når båten glir lydløst over vannet og smyger seg gjennom den trange åpningen, trer du inn i et rike som føles glemt av tiden. Et sted hvor luften er tyngre og lyset svakere, der hver krusning og skygge bærer hint om glemte tiders hemmeligheter.
Fantenes tilflukt
Fantahålå er ikke bare et naturskjønt underverk – det er et sted vevd sammen av hemmeligheter og historie. Selve navnet er en levning fra eldre norsk: fant betyr landstryker eller omstreifer, og hålå betyr hule. Langt før moderne turisme gjorde sitt inntog, hadde denne naturlige fordypningen i fjellet en langt røffere funksjon. Ifølge lokal folketro ble hulen brukt som skjulested av omstreifende lovbrytere – småtyver, skattesnytere og andre som rett og slett ikke passet inn – når lovens lange arm kom på leting.
Sheriffens forfølgelse
En historie som har blitt fortalt langs fjorden gjennom generasjoner, handler om en gruppe som ble presset opp i et hjørne av den lokale lensmannen. Ifølge fortellingen rodde lensmannen inn i den trange viken, overbevist om at han endelig hadde fanget sitt bytte. Men rømlingene var forberedt. De klatret opp den bratte ura inne i hulen og begynte å kaste stein mot lensmannen. Overrumplet av det uventede angrepet, ga han opp jakten og lot lot fantenes spor forsvinne inn i historiens skygger
Likevel sier noen at historien ikke ender der. På stille netter, når vinden løyer og vannet ligger speilblankt, sies det at ekkoer strømmer ut fra hulens indre – hvisking som stiger opp fra selve steinen. Noen mener det bare er lys og vind som spiller en et puss, mens andre sverger på at det er stemmene til dem som aldri kom seg ut, ånder som for alltid er knyttet til hulen.
Et moderne mysterium
Ikke all mystikken rundt Fantahålå stammer fra fortiden. De siste årene har besøkende rapportert om et uvanlig syn over hulen: en oppblåsbar dukke hengende fra fjellet i et tau, med et jernkors under og et norsk flagg plantet like over. Dette synet skapte bekymring hos enkelte turister, som i første omgang trodde de så et ekte menneske. En besøkende zoomet til og med inn med kameraet sitt, overbevist om at hun hadde oppdaget en tragisk hendelse. Selv om figuren viste seg å være en spøk – kanskje inspirert av hulens dramatiske rykte – var det mange som opplevde det som foruroligende. Andre avfeide det som smakløs humor. Uansett hensikt etterlot synet et sterkt inntrykk, og la enda et underlig lag til den allerede rike stemningen rundt Fantahålå.
Moderne natur
I dag er Fantahålå også et tilholdssted for dyreliv. Ørner, tårnfalker, hegrer og vandrefalker svever over den. De ser ut til å vokte hulen der nede, mens de sirkler høyt over den skjulte viken – som om de fortsatt holder øye med det som gjemmer seg der inne.
En nybygd tursti som forbinder The Bolder med Preikestolen BaseCamp går nå over ravinen ved Fantahålå. Fra dette utsiktspunktet kan turgåere få øye på båter nedenfor, som sakte driver inn i skyggen av viken, mens passasjerene ser opp mot klippene, uvitende om den stille stien høyt der oppe.
Hvor legender lever videre
Fantahålå er mer enn bare et vakkert stopp – det er et sted der historie og natur møtes på slående vis. Historiene knyttet til denne bortgjemte bukta har blitt fortalt i generasjoner og fortsetter å fenge fantasien til dem som passerer forbi. Enten du kommer for utsikten, historien eller mysteriet, vil Fantahålå gjøre inntrykk.
Bare vær advart: grotten gir ikke opp sine hemmeligheter lett.
Du kan lære mer på
https://lysefjorden365.com/cultural-heritage/fantahola/
https://www.aftenbladet.no/lokalt/i/Oa18O/trodde-dukke-var-doedt-menneske
